Ungdomsfordommer og herskemetoder – den pinlige sannheten.

I Norge i dag har vi fortsatt fordommer som florerer blant alle. Noen av de er fordommer uten spesiell betydning, men vi finner også de som påvirker folk. Ungdomsfordommene, som jeg har valgt å kalle de, er en type fordommer som påvirker folk. De som blir påvirket av det som personer er ungdommen selv, men også samfunnet – på en negativ måte. Dette er en slags form for myter, men også måter å kontrollere eller demotivere folk. I noen miljøer er det mer åpenlyst enn andre. Jeg skal fortelle om det politiske miljøet hvor det kan bli brukt som virkemidler og hvordan jeg har opplevd disse fordommene på kroppen i den sammenheng. Det finnes flere, men dette er de jeg selv har opplevd å bli møtt med. Blogginnlegget er ikke for å krenke voksne og eldre politikere, men for å synliggjøre et problem som finnes.

1: “Jeg er bedre enn deg”                                      

I de politiske partiene finnes det jo ulike verv. Noen av disse vervene har høyere status enn andre. Ofte starter folk i “bunn” som vanlig medlem og jobber seg oppover, så ledervervene og andre verv med “høyere status” er det som regel voksne som har. Mange voksne politikere som har drevet med politikk i årevis har mye erfaring, men betyr det at en 50-åring som har vært politisk interessert i 30 år kan mer om en sak enn en 15-åring? Dette er jo det jeg vil kalle den verste fordommen i politikken – det at ungdom er dumme og uvitende. Voksne kan sannsynligvis mer om arbeid i en organisasjon, men sånn er det vell ikke når det gjelder de politiske sakene? Ofte hender det jo at ungdom kan mer om det dagsaktuelle, og da spesielt saker som handler om eller er viktig for barn og unge – som for eksempel skole- og kulturpolitikk. Ting vi kjenner på kroppen eller opplever hver dag. I et demokrati skal alles meninger ha like stor betydning, uansett om du er snekker, lærer eller gründer. Dette gjelder også innad i et parti – uansett alder eller verv har du like mye du skulle ha sagt.  Jeg er lei bedrevitende voksne som ser ned på oss, og tror de kan kontrollere oss bare fordi vi er mer uerfarne.

 ”Vi ungdom vet hva vi vil ha og hvordan vi vil ha det, så ikke kom hit å si at du er bedre enn meg, gamle politiker. Fordi selv om du har stemmerett er det jeg og min generasjon som skal ta over og ta oss av deg når du er på gamlehjem!”

2: “Lille, søte osv”

Det er ikke noe galt i å få komplementer, men det som derimot er galt er at voksne bruker klengenavn på ungdommen for å understreke poenget – “du er liten!”. Det å bli kalt liten og søt er i politisk sammenheng ganske frekt, hva har det med saken å gjøre? Politisk sett ville jeg oversatt de ordene sånn her: Liten = ubetydlig. Søt = du sa noe fornuftig, men du er litt ung. Vent noen år.

“Ikke kom hit å kall meg liten og søt. Jeg er rød og farlig!”

3: “Du kan ikke bare komme her og tro at du skal redde verden”

Åh, kan jeg ikke det? Hvem har sagt jeg ikke kan redde verden? Vi unge har lov til å være naive. Skikkelig naive, men på en god måte. Det å redde verden er vell det alle politikere prøver på. Så da ville jeg stilt spørsmål tilbake: “Hvis du ikke driver med politikk for å gjøre verden til et bedre sted, hvorfor driver du med det da?” Alle vil jo oppnå noe med å drive med politikk, og om man har høye mål og kanskje er litt naiv så skal ikke det vinkles til noe negativt.

“Jeg har større sjanse enn deg til å redde verden, fordi jeg tror på målet mitt.”

-

Dette med fordommer og myter er faktisk et ganske stort problem. Og det som er enda verre er det at fordommer er noe partier jobber imot. Som regel handler det ikke om ungdom da, men om innvandringspolitikk. Dette er bare en annen side av likestillingsproblemet. Jeg mener vi må få dette opp på dagsorden, og starte med å gå i oss selv. Vi vil rett og slett ikke ha noe av det, fordi det er et pinlig problem.

Så kjære alle voksne politikere. Gjør meg og resten av ungdommen en tjeneste å la oss slippe til. Støtt oss istedenfor å tro dere er bedre enn oss i alt. Før likestillingspolitikken et stort hakk videre, ikke heng igjen i gamle rangsordninger.  Dette gjelder jo ikke alle, men de det gjelder kan ta det til seg. Det vil være ett av mange fremskritt så vi sammen kan finne ut av de beste løsningene, og sammen redde verden!

-Marte

Trackback this post  |  Subscribe to comments via RSS Feed